Nå som høsten for alvor har meldt sin ankomst, dagene blir kortere og lyset sakte forsvinner, er det godt å kunne bla tilbake i sommerens bilder. Til dager fylt med varme, farger og landskap som nesten virket uten ende.
Dette bildet tar meg tilbake til Plateau de Valensole i Provence, Frankrike. Et sted hvor rad etter rad med lavendel strekker seg mot horisonten, og hvor lilla blomster møter den varme, okerfargede jorden under en enorm himmel.
Jeg husker følelsen av å stå der med kameraet. Varmen, duften av lavendel og stillheten mellom radene. Landskapet var nesten uvirkelig – som om noen hadde malt det med noen få, sterke farger: lilla, grønt, gyllent og blått.
Det jeg liker spesielt godt med dette bildet, er veien som trekker blikket gjennom lavendelen og helt frem til det enslige treet i horisonten. Over det hele ligger en dramatisk sommerhimmel, full av skyer og skiftende lys. Det er nettopp slike øyeblikk jeg jakter på når jeg reiser med kameraet – når landskapet, været og lyset plutselig spiller på lag.
Og kanskje er det nettopp derfor fotografier betyr ekstra mye når høsten kommer.
Når det er mørkt, vått og grått utenfor, kan et enkelt bilde bringe tilbake følelsen av en varm sommerdag i Provence. Man kan nesten kjenne solen igjen, høre summingen fra insektene og ane duften av lavendel.
Sommeren varer kanskje ikke evig – men noen øyeblikk kan gjøre det.
