Denne flotte store fulgen møtte jeg på Runde og var ikke spesielt sky eller redd, faktisk er det mange turister som for et ublidt møte med denne når den har unger, da denne ikke er redd for å angripe mennesker for å beskytte ungene sine.
Storjo (Stercorarius skua) er en predatorisk pelagisk overflatebeitende sjøfugl i jofamilien (Stercorariidae), som tilhører gruppen med måkefugler (Lari). Arten tilhører gruppen som kalles «skuer» og er monotypisk, og den regnes som en langdistansetrekkfugl.
Storjoen har en kroppslengde på cirka 53–58 cm og veier cirka 1 100–1 700 g. Vingespennet utgjør typisk 132–140 cm. Fjærdrakten er i hovedsak brun, men ispedd både hvitt, blekbrune og sorte flekker, som individuelt varierer ganske mye. I flukt har vingene karakteristiske hvite vingeflekker på over- og undersiden av vingene. Fuglene har en tendens til å blir blekere med alderen, hovedsakelig fordi det sorte blir mindre dominant. Vårtrekket tar til i mars–april. Storjoen hekker på Island, Færøyene, Nord-Skottland, Jan Mayen, Svalbard, Bjørnøya, Norge og Nordvest-Russland (Kolahalvøya, Novaja Semlja og Vajgatsj). Høsttrekker begynner i august–september. Arten overvintrer i hovedsak langs kysten av Den iberiske halvøy og kyststrekningen mellom Nordvest-Afrika og Senegal. Noen fugler overvintrer også langs Newfoundlandsbankene. Storjoen er opportunistisk og eter det meste. Noen individer kan spesialisere seg på å stjele fisk og egg fra andre fugler, mens andre kan drive predasjon på andre sjøfugler. Fuglene eter også åtsler, spesielt etter andre døde fugler.
